Tariffer

Energiforbruk til togframføring som² ikke avregnes på bakgrunn av energimålere i tog skal belastes på bakgrunn av innrapporterte kjørte bruttotonnkilometer fra togselskapene multiplisert med på forhånd bestemte nøkkeltall (tariffer) for energiforbruk per bruttotonnkilometer. Årsaken til at energien ikke måles kan_gen være at energimåler ikke er installert eller er i ustand.

Tallene regnes for å være noe i overkant av normalt energiforbruk ved togfremføring ettersom simuleringsmetoden for å finne dem legger til grunn relativt tøft kjøremønster. Nøkkeltallene tar hensyn til tilbakelevert energi ved tilbakemating.

Tallene i klammeparentesene henviser til punkt 5: Referansedokumenter og kilder.

Tariffene er i hovedsak fremkommet ved hjelp av simuleringer i programverktøyet SIMPOW® TRACFEED® Simulations [1] og er utredet i blant annet [2]. Ytterligere nøkkeltall er videre basert på [3],[4] og [5].

Tallene for de ulike strekningene angitt er fremkommet som et gjennomsnitt for flere tog fra ende til ende på relasjonen (for eksempel Dovrebanen = Oslo–Trondheim) og begge veier. For områder (for eksempel Oslo) er tallene fremkommet som et vektet gjennomsnitt av flere relasjoner (det vil si både Asker–Lillestrøm, Skøyen–Ski og Skøyen–Hakadal).

Enkelte av de simulerte nøkkeltallene er verifisert ved hjelp av energimåling/-logging i [6].

Tariffer for energiforbruk per bruttotonnkilometer, både levert og tilbakelevert energi, for ulike typer tog, kjøretøytyper og stoppfrekvens er oppgitt i tabell 1. Tallene inkluderer normalt også energiuttak til blant annet varme, lys, kjøling om bord i kjøretøyet under togfremføring.

Energitap i matestasjonsanlegg, fjernledning og kontaktledning tilkommer etter samme prinsipp og tariffer som målt energi.

Ikke nyttiggjort tilbakelevert energi behandles etter samme prinsipp som for målt energi.

Følgende områdedefinisjoner gjelder:

• Lokaltrafikk Bergen: Lokaltog Bergen-Arna-Voss-Myrdal
• Lokaltrafikk Jæren: Lokaltog Stavanger-Sandnes-Nærbø-Egersund
• Lokaltrafikk Oslo: Lokaltogspendler Drammen-Asker-Lillestrøm-Dal, Skøyen-Ski og Skøyen-Hakadal (osv.), dvs. tog med stopp på hver stasjon nær Oslo («innerlokal») linje L1…L3.
• Lokaltrafikk Østlandet: Lokaltogspendler Kongsberg-Eidsvoll, Spikkestad-Moss, Skøyen-Mysen-Sarpsborg, Skøyen-Årnes-Kongsvinger, Skøyen-Gjøvik (osv.) og flytog, dvs. tog med stopp på hovedstasjoner nær Oslo («ytterlokal») linje L10…L22, F1…F2 og R30 (Gjøvikbanen).
• Østlandsområdet: Andre tog innenfor området avgrenset av Kornsjø-Skien-Kongsberg-Hønefoss-Gjøvik-Lillehammer-Charlottenberg
• Andre banestrekninger (Arendalslinjen, Bergensbanen osv.): Trafikk på disse strekningene (beregnes for hele relasjonen)

Tabell 1: Tariff for energiforbruk per bruttotonnkilometer for ulike typer tog, kjøretøy og stoppfrekvens oppgitt som levert energi / tilbakelevert energi. Alle tall i Wh/Bruttotonnkilometer.

Dersom oppfylling av energilagre (eks. lading av traksjonsbatterier) ikke avregnes separat, skal tariffene justeres for dette. Som utgangspunkt legges til grunn at kjøretøyet planmessig forlater Bane NORs elektrifiserte banestrekning med 90 % oppfylt energilager og returnerer med 10 % oppfylt energilager. Det utgjør en vanlig 80 % utnyttelse av lageret. 

[1] Jernbaneverket, Kort informasjon om SIMPOW TRACFEED Simulations, 2005-04-11, dokumentnummer 200402175-10X

[2] BanePartner på oppdrag fra Bane Energi, Beregning og anbefaling av forbrukstall til bruk i energiavregning – August 20502, 2002-07-24, prosjektnummer 199883, saksnummer 01/06331 JI 760

[3] Jernbaneverket Infrastruktur Utbygging Prosjekttjenester på oppdrag fra Jernbaneverket Infrastruktur Teknikk Premiss og utvikling Elkraft, Utredning av kontaktledningstap, 2005-04-09, prosjektnummer 760253, saksnummer 200400568

[4] Simuleringer og vurdering i interne dokumenter på sak 200402794

[5] Simuleringer og vurdering i interne dokumenter på sak 201101787

[6] BanePartner på oppdrag fra Jernbaneverket Hovedkontoret Banesystem Elkraft, Energiavregning i tog. Måling for kontroll av simulerte nøkkeltall for energiforbruk per bruttotonnkm – Delrapport mars 2003, 2003-01-10, prosjektnummer 292257, saksnummer 03/1348 SBP 760

Kjøretøy som står hensatt (og eventuelt gjensatt) kan forsynes med elektrisk energi enten fra togvarmeanlegg (1000V)² eller via strømavtaker. Ettersom ikke alle trekkraftkjøretøy og togvarmeanlegg_gen er utstyrt med energimålere som gjør det mulig å skille de ulike forbrukerne, er det nødvendig å estimere togselskapenes forbruk av 16 2/3 Hz elektrisk energi til hensatt kjøretøy som ikke dekkes av måling.

Tallene i klammeparentesene henviser til punkt 5: Referansedokumenter og kilder.

Innrapportert tid for de ulike materielltypene multipliseres med nøkkeltall for effektforbruk som er utarbeidet basert på [1], [2] og [3] samt metodikken etablert i [4].

Vinter defineres som 1. oktober til 1. april.

Tariff for effektforbruk for hensatte kjøretøy er gitt i tabell 2.

Energitap i matestasjonsanlegg, fjernledning og kontaktledning tilkommer etter samme prinsipp og tariffer som målt energi.

Tabell 1: Tariff for effektforbruk for hensatte kjøretøy. Alle tall i kW dersom annet ikke er spesifisert

Dersom oppfylling av energilagre (eks. lading av traksjonsbatterier) ikke avregnes separat, skal tariffene justeres for dette. Som utgangspunkt legges til grunn at kjøretøyet planmessig forlater Bane NORs elektrifiserte banestrekning og togvarmeanlegg med 90 % oppfylt energilager og returnerer med 10 % oppfylt energilager. Det utgjør en vanlig 80 % utnyttelse av lageret.

[1] Eisenbahn-Revue, Energisparen bei Reisezügen, 1-2/1998

[2] NSB Utvikling og teknikk på oppdrag fra P-, B- og S-divisjonen, Energiøkonomisering i banestrømforsyning og rullende materiell, forprosjekt mai 1994

[3] TrainTech AB på Oppdrag for Banverket, Beräkning av tågvärmeenergiåtgång för uppställda SJ fordon år 2001, dokument T00035-0000-1-RES / PM TTE 02-50 revisjon 1 datert 2003-02-07

[4] Jernbaneverket Infrastruktur Utbygging Prosjekttjenester på oppdrag fra Jernbaneverket Bane Energi, Estimering av energiforbruk for hensatt kjøretøy 2004 – Energiavregning for 16 2/3 Hz nettet, 2005-30-03, dokumentnummer 200311285-9

Omforming, transformering og overføring av elektriske energy fører til energitap i banestrømforsyningen. Disse tapene er synliggjort og fakturert basert på prosentvise faktorer som gjelder for energi levert til hver kunde i nettet. Prosentsatsene kan justeres basert på forskjellige karakteristikker av den forbrukte energien. Den typiske forsyningskjeden for energi fra ekstern netteier til kunden er skissert i figur 1. Pilene viser definert positiv energiretning.

For tariffene for omformingstap og overføringstap legges estimert tapsprosent for foregående år til grunn justert for eventuelle avvik mellom tidligere års tariffer og virkelige tap iht. Prinsipper og vilkår for avregning av kostnadselementer.

2.1. Omformingstap

Tapsprosenten for en omformerstasjon er grovt sett belastningsuavhengig på grunn av tomgangstap. Den gjennomsnittlige tapsprosenten estimeres på bakgrunn av formel 1.

Formel 1:

${\stackrel{¯<!--\; ¯\; -->}{\mathrm{\sigma <!--\; \sigma \; -->}}}_{cn}=\frac{\text{Energi levert til alle stasjoner}-<!--\; -\; -->\text{Energi levert fra alle stasjoner}}{\text{Energi levert til alle kunder + Overføringstap}} \backslash bar\{\backslash sigma\}\_\{cn\}\; =\backslash frac\{\backslash text\{Energi\; levert\; til\; alle\; stasjoner\}\; -\; \backslash text\{Energi\; levert\; fra\; alle\; stasjoner\}\}\{\backslash text\{Energi\; levert\; til\; alle\; kunder\; +\; Overfoeringstap\}\}$

Tariff for omformingstap i de ulike nettområdene er gitt i tabell 1.

Tabell 1: Tariff for omformingstap

2.2. Overføringstap

Tapsprosenten for overføringsnettet er til en stor grad avhengig av belastningen og er estimert på bakgrunn av formel 2. Estimeringen tar hensyn til den energivektede gjennomsnittlige effektfaktoren til forbrukerne i nettet og inkluderer i tillegg tap på grunn av tilbakemating fra tog.

Formel 2:

${\stackrel{¯<!--\; ¯\; -->}{\mathrm{\sigma <!--\; \sigma \; -->}}}_{ln}=\frac{\text{Energi levert til inn i overføringsnettet}-<!--\; -\; -->\text{Energi levert fra overføringsnettet}}{\text{Energi levert til alle kunder}}\backslash bar\{\backslash sigma\}\_\{ln\}\; =\backslash frac\{\backslash text\{Energi\; levert\; til\; inn\; i\; overfoeringsnettet\}\; -\; \backslash text\{Energi\; levert\; fra\; overfoeringsnettet\}\}\{\backslash text\{Energi\; levert\; til\; alle\; kunder\}\}$

Tariff for overføringstap i de ulike nettområdene er gitt i tabell 2.

Tabell 2: Tariff overføringstap

2.3. Innvirkning av last

Belastningens innvirkning på tapsprosenten i overføringsnettet fordeles basert på den estimerte gjennomsnittlige justeringsfaktoren som tar hensyn til både forbrukt reaktiv effekt og overharmoniske strømmer. Den delen av faktoren som tar hensyn til den reaktive effekten bør kalkuleres i henhold til EN 50388:2005 punkt 6.2 og den delen som tar hensyn til overharmoniske bør baseres på THDi fra toget. Faktorene kan enten beregnes separat eller basert på informasjon fra energimålere dersom dette er mulig. Beregningen av faktorene bør legge til grunn en representativ togtur med en representativ andel stillstand. Faktorene bør leveres av respektive togselskap/kunde. Dersom en slik gjennomsnittlig justeringsfaktor basert på målinger, alternativt simuleringer, ikke er tilgjengelig kan den som gjennomfører energiavregningen selv estimere den.

Den endelige faktoren for lastinnvirkningen er estimert ved hjelp av formel 3, men kan justeres avhengig av hvordan energimåleren som benyttes håndterer overharmoniske strømmer.

Formel 3:

${\stackrel{¯<!--\; ¯\; -->}{f}}_{\mathrm{\lambda <!--\; \lambda \; -->}y}=1/(cos\mathrm{\varphi <!--\; \varphi \; -->}{)}^2\cdot <!--\; \cdot \; -->(1+TH{D}_i^2)\backslash bar\{f\}\_\{\backslash lambda\; y\}\; =\; 1/(cos\backslash phi)^2\; \backslash cdot\; (1+THD\_i^2)$

Den estimerte gjennomsnittlige justeringsfaktoren for ulike typer belastning er gitt i tabell 3 sammen med tilhørende total tapstariff for levert energi.

Tabell 3: Estimert gjennomsnittlig justeringsfaktor med tilhørende total tapstariff for levert energi.

2.4 Innvirkning av produksjon

I noen tilfeller kan karakteristikker av enten belastning eller nettområde føre til ekstra tap ved produksjon av energi i nettet. Da kan en egen faktor for å ta hensyn til dette benyttes.

Den estimerte faktoren for å ta kompensere for ekstra tap ved energiproduksjon er gitt i tabell 4.

Tabell 4: Estimerte faktorer for å kompensere for ekstra tap ved energiproduksjon

Lene tester formel:

Basert på opptatt energi E+y og tilbakelevert (produsert) energi E-y beregnes de tilhørende tapene i henhold til formel 4 som gir den forbrukte energien Ey som faktureres hver enkelt forbruker.

Formel 4:

Bane NOR forholder seg retten til å endre tapssatsene ved større endringer i trafikken eller infrastrukturen som er lagt til grunn under utarbeidelsen av disse.

[1] Nordisk Elkraftteknisk Samarbete (NES), All Nordic Network, Traction power supply, energy settlement, Energy loss equation and its components and definitions. Rapport datert 2011-12-15 Med Jernbaneverket nummer EB.800114-000

[2] Internt notat i Jernbaneverket, Jernbaneverkets standardvilkår for avregning av 16 2/3 Hz energi - Diverse vurderinger i forbindelse med ny revisjon gyldig fra 01012012. Dokument nummer 201101787-1X

Moderne trekkraftkjøretøy har mulighet for tilbakelevering av energi til kontaktledningen gjennom regenerativ bremsing. Mye av den tilbakeleverte energien leveres til andre forbrukere i nærheten. Resten går til energitap i kontaktledning og matestasjonsanlegg eller leveres tilbake igjen til trefasenettet. Energi som mates tilbake i Bane NORs nett og som leveres videre tilbake til trefasenettet betegnes som ikke nyttiggjort dersom Bane NOR ikke får kompensasjon for dette.

Tallene i klammeparentesene henviser til punkt 4: Referansedokumenter og kilder.

Ut i fra Jernbaneverkets vurderinger basert på [1], [2], [3] og [4] benyttes en sats for ikke nyttiggjort tilbakelevert energi som gitt i tabell 1. Tilbakelevert energi som ikke kompenseres beregnes ut fra formel 1.

Tabell 1: Tariff for ikke nyttiggjort tilbakelevert energi fordelt på nettområder

Formel 1:
$\text{Ikke nyttiggjort tilbakelevert energi}=\text{Tilbakelevert energi}\cdot <!--\; \cdot \; -->\text{Tariff}\backslash text\{Ikke\; nyttiggjort\; tilbakelevert\; energi\}\; =\; \backslash text\{Tilbakelevert\; energi\}\; \backslash mathrm\{\backslash cdot\; \}\; \backslash text\{Tariff\}$

Bane NOR forbeholder seg retten til å endre satsene ved større endringer i trafikken eller infrastrukturen som er lagt til grunn under utarbeidelsen av disse.

[1] Internt notat i Jernbaneverket, Vurdering av tilbakemating i forbindelse med energiavregning, 2005-11-03, dokumentnummer 200402794-9X

[2] Internt notat i Jernbaneverket, Undersøkelse av kontaktledningstap og tilbakemating ved lokbrems på 650 kN på Ofotbanen, 2005-11-03, dokumentnummer 200402794-10X

[3] Internt notat i Jernbaneverket, Diverse vurderinger og underlag for vedlegg til standardvilkår rev2.1 (vedlegg rev 1.1), 2006-06-02, dokumentnummer 200402794-25X

[4] Internt notat i Jernbaneverket, Diverse vurderinger i forbindelse med ny revisjon gyldig fra 01012012. 2012-12-15. Dokument nummer 201101787-1X

Tabellen under viser Bane NORs gjeldende tariffer fra og med 1. januar 2024.

Tabell 1: Tariffer for kostnadselementer

* Det er gjennom forskrift gitt fritak for forbruksavgift på elektrisk kraft og elsertifikater for elektrisk energi som leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Tariffen for forbruksavgift for elektrisk kraft for 2024 er av Stortinget satt til 95,1 kr per MWh for perioden januar til mars og 164,4 kr per MWh for perioden april til desember.